Innhold

Investeringsguide

Publisert: 16. oktober 2019

Å plassere sparepengene er ingen enkel oppgave, og økt usikkerhet rundt om i verden gjør det enda mer komplisert. Er du lei av børssvingninger og ønsker å gå over til tryggere alternativer? Drømmer du om å komme deg inn på boligmarkedet? Eller er du nysgjerrig på hva det innebærer å investere i kryptovaluta eller crowdfunding?

Denne investeringsguiden gir deg en introduksjon til de vanligste investeringsalternativene. Vi ser på risikoprofiler, hvilke alternativer som kan passe best og går gjennom forhold som er viktige å tenke på når du skal sette sammen porteføljen. Vi deler også noen praktiske tips om hvordan du enkelt kan komme i gang.

Investeringsguiden er kun til informasjonsformål, og ikke å anse som investeringsråd eller noen form for anbefaling. Target.online eller Heidrun Folkefinansiering AS tar ikke ansvar for eventuelle tap som følge av at det foretas investeringer basert på investeringsguiden.

X-faktorene

Vi lever i høyst usikre tider. Verdens børser har fått seg en solid barbering. Oljeprisen er historisk lav og den norske kronen er ute på en stormbølge av de sjeldne. Vi har også andre eksterne forhold som politiske endringer, innføring av straffetoll og generelt økt usikkerhet over hele verden. Når du foretar investeringsbeslutninger er det viktig å tenke over disse forholdene og hvilke konsekvenser det kan ha for renter, oljeprisen og utviklingen i aksje- og eiendomsmarkedene.

Coronaviruset

Over natten en dag i mars ble hverdagen vår, ja hele verdenssituasjonen endret og vi måtte tenke nytt. Er det overhodet rasjonelt å forvente en avkastning i disse tider? Det er ikke bare at vi har Covid-19 (eller coronavirus) i alle kanaler. Store deler av arbeidsstyrken er i ferd med å bli permittert. Landets bedrifter får milliarder i krisepakker og småsparerne ser verdiene sine forsvinne dag for dag.

Alt dette påvirker vår økonomi og vil ha noe å si fremover. Norge er veldig synkront på den måten – ingen slipper unna. Så hva nå? Realiteten er at det ikke finnes en ekspert i verden på det nåværende tidspunkt som kan fortelle oss hvordan dette vil utvikle seg fremover. All historikk viser at det vil normalisere seg og komme bedre tider senere. Spørsmålet er bare hvor lenge det er til senere.

Brexit

Ved siden av et verdensomspennende hissig lungevirus er Norges største handelspartner i ferd med å snus på hodet. Storbritannias beslutning om å melde seg ut av EU vil få størst konsekvenser for britene, men kan også få store konsekvenser for Norge. Gjennom EØS-avtalen har vi i dag gode vilkår for handelen med Storbritannia, og dersom britene forlater EU uten en handelsavtale kan det gå sterkt utover deler av norsk eksportnæring. En annen vesentlig trussel er hvordan dette vil påvirke finansmarkedene.

Global uro

Handelskonflikten mellom USA og Kina er et annet viktig usikkerhetsmoment. USA har over lengre tid anklaget Kina for å drive industrispionasje og ulovlig subsidiering av landets eksportindustri. Konsekvensene av dette har vært straffetoll på begge sider, svartelisting av selskaper og økte spenninger i Sør-Kinahavet.

USA varslet i fjor at landet vil innføre ytterligere toll på kinesiske varer, og i etterkant har Kinas valuta svekket seg til det laveste nivået mot dollar på elleve år. For første gang siden 1994 har USA satt merkelappen «valutamanipulator» på Kina. Den vedvarende konflikten mellom verdens to største økonomier bidro før covid-19 kom på banen, til markedsuro og rentefall i britiske, tyske og amerikanske statsobligasjoner. Dette kom på toppen av meldinger om svekkelse i global industri, negativ vekst i Tyskland og Storbritannia, og vedvarende spenninger i Iran og Hong Kong.

Legger vi disse opplysningene sammen med det vi nå vet om corona-pandemien, går vi svært usikre tider i møte.

Er vi annerledeslandet Norge?

Norsk økonomi har de siste årene sett en moderat oppgangskonjunktur. Vi har vært annerledeslandet Norge og i perioder funger som kjerringa mot strømmen.

Det kan imidlertid se ut som vi står overfor et veldig taktskifte. Markedene knaker i sammenføyningene ettersom land etter land stopper opp for å bremse spredningen av Covid-19 viruset. Ringvirkningene har vi liten oversikt over, men at det får stor effekt på norsk økonomi er sikkert. Vi ser allerede konturene av det.

Oljeprisen er lav og kronekursen vakler. Du bør ha i mente at alle typer investeringer har utfordringer i blant. Børsen kan duppe tolv prosent på noen minutter, selskaper kan halveres i verdi mens du sover. Det er likevel svært sjelden at alle piler peker nedover som nå, men historien har vist at de vil peke opp igjen senere. Hvor lang tid det tar er dog uvisst.

Endringer i regelverk

Det er også viktig å være oppmerksom på nye lover og forskrifter. Det kan ha innvirkning på din investeringsbeslutning.

Fra og med inntektsåret 2019 er det blant annet vedtatt å utvide ordningen med aksjesparekonto (ASK) slik at den også gir utsatt beskatning for utbytte. I tillegg åpnes det for at verdipapirer kan overføres mellom egne kontoer uten beskatning. Videre er det vedtatt at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom fondskonto skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond når forsikringselementet er lite. Innskuddsgarantiordningen utvides til å gi ubegrenset garanti for visse typer av innskudd, herunder innskudd knyttet til boligkjøp, i inntil 12 måneder. Den generelle innskuddsgarantien på to millioner kroner per innskyter per bank videreføres.

Et nytt gjeldsregister er nå innført i Norge. Registeret er ment å dempe den høye gjeldsgraden i det norske samfunnet, og gir bankene en komplett oversikt over alle forbrukslån og kreditter du har. Gjeldsregisteret er antatt å påvirke hvor mye man låne i forbindelse med for eksempel boligkjøp.

Investeringsalternativene

Mulighetene for avkastning øker generelt jo mer risiko du tar, men det finnes måter å redusere risikoen på. En god start er å gjøre deg kjent med risikoprofilen til de vanligste investeringsalternativene.

Banksparing

Høyrentekonto og Boligsparing for ungdom (BSU)
Å spare i bank innebærer liten risiko, og gir en forutsigbar avkastning på pengene dine. I norske banker er innskudd på inntil to millioner kroner per person per bank er sikret i innskuddsgarantiordningen. Alle norske banker er medlemmer av Bankenes sikringsfond, noe som gir trygghet. Innskuddsgarantiordningen gjelder imidlertid kun for privatpersoner, og ikke dersom du investerer gjennom et aksjeselskap.

Det er imidlertid ikke spesielt lønnsomt med banksparing når rentene er så lave som de er i dag. Inflasjon og skatt vil i mange tilfeller spise opp innskuddsrenten. Det kan derfor være lurt å se seg om etter alternativer. Boligsparing for ungdom (BSU) kan være en gunstig spareordning dersom du er under 34 år. Ikke bare får du bankens beste rente på sparepengene, men du får også skattefradrag på 20 prosent for de årlige innskuddene. BSU bryter grunnregelen om at høyere avkastning medfører høyere risiko.

Eiendom

Nordmenn investerer mer i eiendom enn det som er vanlig i andre europeiske land, og eiendomsinvesteringer har over mange år tid gitt oss god avkastning. Ifølge tall fra SSB har verdien på leiligheter steget med 81 prosent de siste ti årene, og går vi 20 år tilbake i tid har prisene tredoblet seg.

Risikoen for et prisfall vil uansett alltid være tilstede. Under den såkalte «jappetiden» på 80-tallet ble boligprisene halvert, men siden den gang har de – med unntak av under finanskrisen i 2008 – steget jevnt og trutt. Det store utbudet av nye boliger, økte renter og usikkerhet i verden har den siste tiden bidratt til å dempe noe av veksten, men de fleste eksperter synes fortsatt å være optimistiske med tanke på fremtiden.

En type investering som ofte har gitt god avkastning og relativt lav risiko er kjøp av aksjer i børsnoterte eiendomsselskaper.

Rentefond

Pengemarkedsfond og Obligasjonsfond
Større bedrifter og offentlig sektor kan ha behov for å låne penger, og som et alternativ til banklån kan de utstede sertifikater eller obligasjoner.

Et pengemarkedsfond plasserer pengene dine i rentepapirer med løpetid på inntil ett år, og er først og fremst et alternativ til banksparing. Du kan som oftest forvente noe høyere avkastning, og risikoen er lav sammenliknet med andre typer fond. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på forvaltningsgebyret når du vurderer pengemarkedsfond opp mot sparing på høyrentekonto.

Mens et pengemarkedsfond må investere i rentepapirer med bindingstid på maksimalt ett år, kan obligasjonsfond investere i mer langsiktige rentepapirer. Siden løpetiden er lenger, må du forvente litt større verdisvingninger enn i et pengemarkedsfond. Forventet avkastning er høyere enn i pengemarkedsfond, men ofte en god del lavere enn i aksjefond. Selskapsobligasjoner gir normalt høyere rente enn obligasjoner i kredittforetak, kommuner og stat. Men disse obligasjonene har også som oftest høyere konkursrisiko og større svingninger.

Kombinasjonsfond

Norske kombinasjonsfond, Internasjonale kombinasjonsfond og Livssyklusfond
Et kombinasjonsfond er et fond som investerer i flere typer verdipapirer. Normalt sett består et kombinasjonsfond av mellom 10 og 80 prosent aksjer, og plasserer seg mellom aksjefond og rentefond når det gjelder avkastning og risiko. Verdisvingningene og risikoen vil være størst i kombinasjonsfond med en høy aksjeandel.

Kombinasjonsfondene kan deles inn i flere undergrupper. De aller fleste kombinasjonsfond er internasjonale kombinasjonsfond. Siden disse har en større spredning i investeringene er risikoen ofte noe lavere enn det som er vanlig for norske kombinasjonsfond. I tillegg til internasjonale og norske kombinasjonsfond finnes det livssyklusfond. Dette er en type kombinasjonsfond som har en alderstilpasset sammensetning, og kjennetegnes ved at aksjeandelen faller i takt med at du blir eldre. Livssyklusfond er ment å vare til et bestemt år, og har derfor ofte navn som ender med «2030» eller liknende. Dette er avviklingsåret. Når det nærmer seg avvikling, skal fondene investere mer og mer i obligasjoner og pengemarkedet, og dermed redusere risikoen fram mot pensjonsalder.

Aksjefond

Aktive aksjefond, Indeksfond og Faktorfond
Aksjefond er den fondstypen med høyest forventet langsiktig avkastning. Samtidig har aksjefond høyere risiko for verdisvingninger enn andre typer fond. Under den forrige store finanskrisen falt Oslo Børs med 64 prosent i løpet av seks måneder  og det tok seks år før den hadde hentet seg inn igjen. Globale fond har ofte lavere risiko enn bransjefond og nasjonale fond. Dette fordi disse fondene sprer investeringene på tvers av landegrenser og bransjer.

Det er viktig å være oppmerksom på skillet mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond. Indeksfond har som mål å følge verdiutviklingen i et referansemarked så nært og billig som mulig, mens et fond som er aktivt forvaltet forsøker å gjøre det bedre enn børsen.

Faktorfond er en type aksjefond som har automatisert forvalterens jobb med å lete etter vinneraksjer. Faktorfond lar datamaskiner, basert på algoritmer, bestemme hvilke aksjer som skal kjøpes basert på selskapenes eller aksjenes egenskaper (faktorer). Man kan derfor si at et faktorfond er en mellomting av et aktivt fond og et indeksfond. Kvantitativ forvaltning basert på store datamengder bidrar til å dempe forvalterrisikoen.

Enkeltaksjer

Dersom du investerer i det rette selskapet på riktig tidspunkt vil du potensielt kunne få høyere avkastning enn i hvilket som helst aksjefond. FAANG-aksjene (Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google) utgjorde hele 2.5 prosent av Oljefondets verdi ved utgangen av 2018  Verdistigningen for disse selskapene har vært formidabel de siste årene, men det betyr ikke nødvendigvis at oppgangen vil fortsette.

Den største ulempen med enkeltaksjer er den høye risikoen. Uansett hvor mye tid og krefter du bruker på å velge ut en aksje vil det alltid være risiko for at kursen faller. I verste fall dramatisk. Et godt eksempel på dette er Apple, som i november i 2018 visket bort 30 år med oppgang på bare fem uker  Andre eksempler er de norske selskapene REC og Norske Skog.

Det er viktig å velge riktig bransje når du investerer i aksjer. En analyse gjort av McKinsey viser at rundt 50 prosent av plasseringen i selskapers «Power Curve» handler om hvilken bransje selskapet opererer i. Men hvem har egentlig forutsetninger for å gjøre bransjevurderinger?

Det er også viktig å være oppmerksom på den høye risikoen ved kjøp av unoterte aksjer. Mange unoterte selskaper er nye, og selger produkter og tjenester som ikke har vært testet i markedet. Kjøper du en unotert aksje er det som regel vanskelig å få solgt den igjen. Den er tross alt ikke notert på noen børs.

Kryptovaluta

Stadig flere nordmenn velger å investere i kryptovaluta som for eksempel Bitcoin. Hovedforskjellen mellom en kryptovaluta og tradisjonell valuta er at kryptovaluta er uregulerte, digitale penger som ikke er utstedt av en sentralbank. Betalingsformen blir stadig mer utbredt, og Facebook er nå i ferd med å lansere kryptovalutaen Libra  For å redusere svingninger sammenlignet med for eksempel Bitcoin skal Libra skal kobles til en samling av tradisjonelle valutaer.

Kryptovaluta er ansett for å være en risikabel investeringsform med til tider ekstremt store verdisvingninger. Det er også viktig å være oppmerksom på de skattemessige konsekvensene av slike investeringer.

Crowdfunding

Crowdfunding er et annet investeringsalternativ som er i vinden om dagen. I Storbritannia har aktører som Funding Circle og Zopa bidratt til å skape et marked verdt milliarder av pund. Også i Norden har crowdfunding vært raskt voksende de siste årene.

Crowdfunding dreier seg helt enkelt om enkeltpersoner som går sammen om å investere i et prosjekt. Digitale plattformer kobler tilgjengelig kapital sammen med en gründer som trenger kapital, vekstbedrifter som har finansieringsbehov eller lokale eiendomsutviklingsprosjekter. Man snakker gjerne om fire crowdfunding-modeller: Belønningsbasert, donasjonsbasert, egenkapitalbasert og lånebasert crowdfunding. Når du investerer i egenkapitalbasert crowdfunding får du aksjer i selskapet du bidrar med penger til, mens lånebasert crowdfunding – eller crowdlending som man gjerne omtaler det som – handler om å gi lån til selskaper eller prosjekter du har tro på.

Avhengig av plattform og investeringsobjekt kan lånebasert crowdfunding gi deg god avkastning. Risikoen fordeles over mindre beløp og mange långivere. Det er imidlertid viktig å være klar over risikoen for at låntaker ikke betaler tilbake lånet, så det lønner seg å sette seg godt inn i et prosjekt før du investerer. Høyere rente betyr ofte høyere risiko og større fare for mislighold.

Slik velger du

I tillegg til risiko og forventet avkastning, er det spesielt tre forhold som er viktig å tenke over når du skal plassere sparepengene dine: Hva skal du bruke pengene til? Når trenger du pengene? Og hvor mye har du råd til å tape hvis investeringen utvikler seg dårligere enn ventet?

Hva skal du bruke pengene til?

Med et konkret mål blir det gjerne mer motiverende å investere. Det hjelper deg også med å velge rett alternativ. Ønsker du å skaffe deg en økonomisk buffer? Kanskje ønsker du å komme deg inn i boligmarkedet? Eller er økonomisk frihet i pensjonsalderen det viktigste?

Når trenger du pengene?

Det neste du bør tenke over er når du trenger pengene. Dersom du ikke er sikker kan det være lurt å sette pengene i banken. Har du derimot en tidshorisont på to til fem år kan rentefond være et bedre alternativ. Rentefond forventes over tid å gi litt høyere avkastning enn det du får gjennom banksparing. Sparing i aksjefond er en mer langsiktig affære med tidvis store svingninger. Har du penger å avse i fem år eller mer kan aksjefond være et godt alternativ. Kombinasjonsfond legger seg et sted midt imellom. Her bør du i mange tilfeller ha en sparehorisont på minst tre til fem år.

Dersom du investerer i lånebasert crowdfunding kan du selv velge hvor lenge du ønsker å låne ut pengene dine. Dersom du trenger pengene om tre år vil det være naturlig å investere i et med lån med tilsvarende eller kortere løpetid.

Hvor mye risiko kan du ta?

En fornuftig tommelfingerregel er at man ikke skal investere mer enn hva man har råd til å tape. Videre kan det være lurt å ikke legge alle eggene i samme kurv. Ved å spre pengene på flere investeringer, og gjerne ulike typer investeringer, reduserer du risikoen for tap.

Hvor mye risiko du bør ta styres også ofte av hvilken livsfase du befinner deg i. Har du store deler av livet foran deg, god kunnskap om finansmarkedene og penger til overs, kan høyrisikoinvesteringer som kryptovaluta og enkeltaksjer være mer aktuelt enn om du nærmer deg slutten av ditt yrkesaktive liv. Når man nærmer seg pensjonsalderen er det for de fleste viktig å sikre seg. Da kan det være naturlig å selge seg ned i aksjefond, og heller sette pengene i banken, rentefond eller andre alternativer med antatt lavere risiko.

Har du sjekket gebyrene?

Det er viktig å huske på kostnadene når du vurderer hvor du skal plassere pengene dine. Dersom du investerer i fond er det forvaltningshonorarer og eventuelle kjøps- og salgsgebyrer du bør se på. Aksjefond har som oftest de høyeste kostnadene, etterfulgt av kombinasjonsfond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Kostnadene er gjerne lavest i passive fond, indeksfond, faktorfond og crowdfunding.

Kostnadene er det eneste vi kan si noe sikkert om på forhånd, derfor er det viktig å vurdere disse opp mot forventet avkastning. Eksempelvis er det viktig å tenke på forvaltningskostnadene når du vurderer å investere i rentefond. Kombinasjonsfond kan også ha relativt høye gebyrer. Gjennomgående kan man si at jo høyere aksjeandel i et kombinasjonsfond, desto høyere gebyrer  En fordel med å investere i enkeltaksjer fremfor fond er at du slipper forvaltningsgebyrene. Kjøp og salg av aksjer medfører likevel transaksjonskostnader.

På Finansportalen kan du rangere alle typer fond etter størrelsen på gebyrene  Du kan også beregne betydningen av kostnadene i aksjefond ved hjelp av Smarte Pengers kalkulator.

Hvor mye tid og kompetanse har du?

Banksparing og fondssparing er eksempler på alternativer som krever mindre tid eller kunnskap. Det er ikke alle som har interesse av å følge med på hvordan markedet utvikler seg, og det er viktig å tenke over hvor du selv står. Har du tid og kompetanse til å sette deg inn i hvert enkelt investeringsobjekt, eller passer det bedre for deg å overlate jobben til profesjonelle forvaltere? Dersom du vurderer å investere i lånebasert crowdfunding er det viktig at du har tid til å sette deg inn i både plattformen og prosjektet du ønsker å investere i.

Historisk avkastning

Historisk avkastning gir ingen garanti for fremtidig avkastning, men kan være et nyttig bakteppe når du setter sammen porteføljen.

Banksparing

Hvis man justerer for inflasjon og skatt, ender avkastningen med banksparing gjerne i null eller i minus. Dersom vi forutsetter 2 prosent rente på sparekontoen, og inflasjon og skatt på henholdsvis 2,5 og 22 prosent, betyr det at du faktisk taper 0,94 prosent hvert år. Hvis du betaler formueskatt kommer du enda dårligere ut.

Selv om det i dag er mindre attraktivt med banksparing, kan dette endre seg i fremtiden. I 2008 fikk banksparerne 4,6 prosent i gjennomsnittlig avkastning  og går vi helt tilbake til slutten av 80-tallet kunne man få over 10 prosent rente på sparekontoen.

Fond og aksjer

Hos Morningstar kan du se snittavkastningen til alle fond de siste ti årene  På Finansportalen kan du også rangere alle typer fond etter historisk avkastning. De beste obligasjonsfondene har gitt en snittavkastning på mellom 4 og 6 prosent de siste ti årene, mens de beste aksjefondene har gitt en årlig avkastning opp mot 20 prosent. Det er riktignok store variasjoner mellom de beste og dårligste aksjefondene, og det er kanskje spesielt viktig å merke seg variasjonene mellom aktive og passive fond. Forbrukerrådet har analysert 20 år med fondsdata, og et av funnene er at sparepengene vokser mer med billige indeksfond.

Crowdfunding

Tilsvarende historikk eksisterer ikke for lånebasert crowdfunding, rett og slett fordi det er en forholdsvis ny investeringsform. Den avtalte renten på lån til eiendomsselskaper ligger i dag gjerne på rundt 10 prosent, men det er viktig å være oppmerksom på at dette er den avtalte renten. Når du investerer i crowdfundinglån må du regne med at noen av investeringene ikke går som forventet, og gir deg dermed en lavere avkastning enn det som er avtalt for hvert enkelt lån.

Slik kommer du i gang!

Når du har kartlagt alle alternativene, og gjort en grundig vurdering av hva som er riktig for deg, er det en del praktiske ting som kan gjøre oppstarten enklere.

Banksparing

Dersom du ønsker å plassere pengene dine på høyrentekonto kan det lønne seg å sjekke hvilken bank som gir den beste renten  I dag er det gjerne mindre, norske forbrukslånsbanker som tilbyr de beste rentene. Disse omfattes av innskuddsgarantiordningen  og skal derfor være like trygge alternativer som de tradisjonelle bankene.

Også BSU-rentene varierer betydelig. Det kan derfor være interessant å se hvor mye du kan tjene på å bytte bank  Når du vet hvor du vil spare kan det være motiverende å gjøre en lønnsomhetsberegning av BSU, slik at du kan se hva sparingen gir deg av avkastning etter skatt.

Fond- og aksjer

Hvis du vet hvilke fond du ønsker å investere i er det enkelt å åpne konto hos en netthandler som for eksempel Nordnet  De har et stort utvalg. Det kan også være lurt å bruke en fondsrobot, som velger ut aktuelle fond for deg basert på tidshorisont og risikovilje. Her finnes det flere alternativer. Dine Penger har kåret Kron til den beste på markedet i Norge.

Om du skal investere i aksjer eller aksjefond kan du vurdere å opprette en aksjesparekonto (ASK). En aksjesparekonto gir deg muligheten for å kjøpe og selge innenfor kontoen uten at det utløser skatt. Har du en vanlig aksjekonto må du derimot betale skatt på gevinsten hvert år og får dermed et lavere beløp å reinvestere. Du kan ha så mange aksjesparekontoer som du ønsker, enten hos forskjellige tilbydere eller hos samme tilbyder. Vær oppmerksom på at midler på aksjesparekonto kun kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS  Det innebærer blant annet at du ikke kan ha unoterte aksjer eller rene rentefond på aksjesparekontoen.

Et alternativ til aksjesparekonto er forsikringsprodukter som Investeringskonto Zero. Der kan du ha rene rentefond, aksjer eller aksjefond hjemmehørende i land utenfor EØS.

Kryptovaluta

Det finnes flere måter å handle kryptovaluta på og det er mange internasjonale børser for kjøp og salg av kryptovaluta. Den mest kjente er kanskje amerikanske Coinbase  som kan fungere både som lommebok og handelsplattform. Du kan også eksponere deg mot kryptovaluta gjennom netthandlere som Nordnet eller IG Markets. Da eier du ikke kryptovaluta, men vil likevel være eksponert. Det kan være en enkel løsning om du allerede har konto der.

Crowdfunding

Dersom du ønsker å investere i lånebasert crowdfunding er det viktig at du gjør deg godt kjent med crowdfundingselskapet. Blant annet er det viktig å sjekke om selskapet er registrert som låne- og garantiformidler. Hvis crowdfundingselskapet skal kunne ta imot penger fra investorer må selskapet ha konsesjon som betalingsforetak. Dette kan du sjekke i Konsesjonsregisteret  Det er også viktig å lese seg opp på hvordan plattformen fungerer. Hvordan du betaler inn, minsteinnskudd, hvor høy renten i prosjektet er og om det er stilt sikkerhet, er viktige sjekkpunkter som bør inngå i vurderingen.

Generelt er det fornuftig å spre risikoen over flere prosjekter du synes ser bra ut. Både prosjekter og bedrifter bør analyseres grundig før du vurderer hvordan du ønsker å sette sammen porteføljen.

 

Konklusjon

Når du skal sette sammen en portefølje er det viktig å tenke over hvilke konsekvenser økt usikkerhet i verden har å si for fremtidig renteutvikling, oljepris og utviklingen i aksjemarkedet.

Investeringsalternativene klassifiseres gjerne etter risikoprofil og forventet avkastning. Mens banksparing og rentefond ofte karakteriseres av lav eller moderat risiko, innebærer det normalt høyere risiko å investere i eiendom, kombinasjonsfond, lånebasert crowdfunding og aksjefond. Investeringer i enkeltaksjer, egenkapitalbasert crowdfunding, og kanskje særlig kryptovaluta, er gjerne forbundet med høy risiko.

Når du vurderer hvordan du bør investere er det viktig å tenke på hva du sparer til og når du trenger pengene. I tillegg bør du tenke nøye gjennom hvor mye du har råd til å tape, hvor store gebyrene er og hvor mye tid du har til overs til å følge opp investeringene.

Det finnes mange verktøy som gir deg råd om hvordan du bør spare og investere pengene dine. Vi har satt sammen en liste over apper, blogger, podcaster og kalkulatorer som vi liker spesielt godt.

Verktøy

Rull til toppen