Hvor går crowdfunding etter korona?

Det er snart fire måneder siden Erna Solberg offentliggjorde de mest inngripende tiltak i fredstid og stengte ned store deler av samfunnet vårt. Hvordan har crowdfunding-selskapene klart seg i denne perioden, og hvordan ser veien ut videre? La oss se på hvordan interessen for de ulike typene crowdfunding har vært siden 12. mars:

Donasjonsbasert crowdfunding har fått en solid opptur. Mange har villet bidra for å redde lokale bedrifter, små og store artister, festivaler og andre arrangement. For slike plattformer (for eksempel spleis.no) har korona gitt en solid boost. 

På den andre siden har lånebaserte plattformer vært gjennom en tøff periode. Det har rett og slett vært veldig vanskelig å sette riktig pris på lån. Det hører også med til historien at alle de tre selskapene som driver lånebasert crowdfunding i Norge, i en periode valgte å ikke legge ut nye case. Dette gjør at vi vet lite om hvordan interessen var hos potensielle investorer i månedene med nedstengning.

Egenkapitalbaserte plattformer valgte derimot å drive som før stort sett hele perioden. Volumene deres ble kanskje noe lavere enn forventet, men selskaper med en god forretningsidé og tilstrekkelig forståelse for hva det innebærer å hente egenkapital gjennom en crowdfundingkampanje lyktes godt. For mange investorer har det nok vært mer fristende å kjøpe aksjer enn å gi lån i denne perioden; egenkapitalinvestorer er typisk mer risikovillige og har lengre tidshorisont.


Så hva nå?

Vi tror på at årets pandemi kun blir en liten fartsdump når det kommer til crowdfunding i Norge. Det er en bransje og en investeringsform som fortsatt har medvind. Bankene har hendene fulle med å betjene eksisterende kunder, og behovet for crowdfunding-plattformer har nok bare økt. Det er lite som tyder på at det blir lettere å få finansiert ideer, prosjekter og bedrifter via bank i tiden som kommer.

Et historisk lavt rentenivå gjør også at folk er på leting etter bedre alternativ for sparepengene sine. Jakten på avkastning er i gang, og vi tror at mange vil lande på lånebaserte og egenkapitalbaserte løsninger innen crowdfunding.

Crowdfunding har kommet for å bli i Norge – som en attraktiv investeringsmulighet for de med overskuddslikviditet, og som en finansieringskilde for prosjekter som ikke passer inn i bankenes kredittmodeller.

Hvem svømmer naken?

Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at konkursrisikoen og arbeidsledigheten er betydelig høyere enn på mange år. Tiden fremover vil derfor bli selve syretesten, spesielt for de lånebaserte plattformene. Her liker vi Warren Buffets utsagn om at “det er når tidevannet går ut at man ser hvem som svømmer naken”. Det har vel sjelden passet bedre enn nå.

En slik usikkerhet kan absolutt redusere folk flests risikovilje. Samtidig må jo kapitalen plasseres et sted. En redusert risikovilje vil dessuten måtte forventes å ramme de fleste aktivaklasser, og spørsmålet blir hvordan crowdfunding kommer ut sammenlignet med andre typer investeringer. Slik sett er det heldig for bransjen at pandemien ikke kom før crowdfunding hadde fått sitt gjennombrudd i Norge, og etter at crowdfunding allerede hadde oppnådd høy tillit hos mange

Del:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Rull til toppen