Kriser skaper også muligheter

Korona-viruset har sendt verdens aksjemarkeder i fritt fall. Her hjemme har krakket i oljeprisen bidratt til å forsterke problemene, og Norge har nå den største arbeidsledigheten siden 2. verdenskrig. Vi har sett litt på hvordan tidligere kriser har oppstått, hvilke muligheter en slik krise kan gi, og hva du som investor bør se etter.

Ettersom dette er en situasjon vi ikke har opplevd tidligere, kan vi ikke se nøyaktig hva de økonomiske konsekvensene vil bli og hvordan situasjonen vil være om seks, 12 eller 24 måneder. La oss likevel ta en titt på hva historien viser og hvilke muligheter det kan være for de som tør investere nå.

Lærdommen av tidligere kriser

Når det gjelder aksjemarkedet er det slik at kursene noen ganger faller kraftig, og når det først går galt faller Oslo Børs gjerne kraftig. Her er noen eksempler på tidligere kriser i aksjemarkedet og i økonomien generelt:

19. oktober 1987 falt Dow Jones-indeksen 22,6 prosent på én dag; dagen etter falt Oslo Børs 19,1 prosent. Krakket kom som lyn fra klar himmel, og markedet bunnet ut knapt to måneder senere etter å ha falt 32 prosent. Det tok 15 måneder før Oslo Børs hadde steget til høyere nivåer enn før krakket.

I Norge hadde vi en bankkrise som toppet seg i 1991 og 1992 da staten overtok aksjene i DNB, Fokus Bank og Kreditkassen etter at bankene i praksis var konkurs. I ettertid forklares krisen med dårlig bankledelse, kombinert med dereguleringer og kriseløsninger fra myndighetene som ikke var godt tilpasset. Oslo Børs bunnet ut i august 1992 etter å ha falt 55 prosent fra den tidligere toppnoteringen. Knapt halvannet år etter gjorde børsen en ny topp.

I 1997 og 1998 kom Asia-krisen etter ukontrollert økonomisk liberalisering i Asia. Konsekvensene ble store også i Norge, i løpet av fem måneder falt børsen 46 prosent. Også denne gangen tok det knapt halvannet år før vi så en ny toppnotering.

11. september 2001 utløste et terrorangrep på USA krakk på verdens aksjebørser, med etterfølgende krise i samfunnsøkonomien. Oslo Børs falt helt frem til februar 2003. Da markedet først hadde bunnet ut gikk det imidlertid raskt oppover igjen; allerede i desember samme år ble det satt nye børsrekorder.

I 2007-2008 var det en omfattende krise i verdens finansielle system; i ettertid kjent som finanskrisen. Det ble nærmest umulig å skaffe kreditt ettersom markedet bankene imellom stoppet og man spekulerte i hvilke banker som kom til å gå over ende. Fra toppen i juli 2007 falt Oslo Børs hele 64 prosent før bunnen ble nådd i november 2008. Finanskrisen satte sterke spor både i samfunnet generelt og i aksjemarkedet, og investorene kunne ikke feire ny toppnotering før i oktober 2013. 

Som eksemplene viser kommer en økonomisk krise gjerne helt uventet. Slik var det også denne gangen.

Ser man på utviklingen for verdens aksjemarkeder og den økonomiske utviklingen i samfunnet, har ting etter hvert utviklet seg positivt hver gang. Om du kjøpte aksjer eller leilighet dagen før krisen slo ut, ville du hver gang ha tjent penger på investeringen hvis du greide å sitte gjennom krisen. Selv om ingen kan garantere noe som helst, vil det være all grunn til å tro at det vil skje denne gangen også.

Hva betyr det for deg som investor?

For aksjeinvestorer kan det å kjøpe fond være en god idé. Kjøper du et indeksfond som kopierer verdensindeksen, er du med på børsutviklingen verden over og sprer risikoen godt. For mange kan det være en god strategi.

Hva så med de som investerer i eiendom? Hvilken effekt får krisen for eiendomsutviklere?

De starter med å kjøpe en tomt, hvis de ikke allerede eier den. I dag kan det være muligheter til å gjøre gode tomtekjøp for de som tør å investere, fordi det nok er færre budgivere og lavere kjøpsinteresse. Det kan være en god start for et utviklingsprosjekt.

De fleste eiendomsutviklere kjøper inn tjenester fra f. eks. maskinentrepenører og arkitekter. Høyst sannsynlig opplever mange av disse negative konsekvenser av nedgangstidene vi er inne i. Dermed bør det kunne være mulig å inngå gunstigere avtaler – de fleste er nok villige til å gå ned i pris hvis alternativet er å si opp ansatte. Det å “holde hjulene i gang” er viktig – tross alt skal man ha ansatte og maskinparken intakt når samfunnet igjen normaliserer seg. 

Slik kan kjøp av tjenester faktisk være en form for sikring mot økonomiske nedgangstider for en eiendomsutvikler.

Hva med boligprisene?

Da gjenstår bare inntektene. Hva kan du vente at boligene blir solgt for?

Det er selvsagt vanskelig å si nøyaktig hvordan boligprisene vil utvikle seg, men det er et godt utgangspunkt at folk alltid vil trenge et sted å bo. I tiden fremover kan det bli viktigere å ha mulighet til å vente med å selge boligene hvis prisene skulle falle mye. For en utvikler som har økonomisk ryggrad til å vente litt med salgene, eller til å leie ut boligene en stund, kan krisen derfor gi store muligheter. Med større usikkerhet enn normalt vil det være viktigere å ha flere strenger å spille på.

I tiden fremover kan det derfor være smart å ta en ekstra titt på utviklerens og entrepenørens økonomi, hvor erfarne de er, hvor boligene ligger og om det er en type bolig som kan forventes å være lettsolgt. Lån gjennom crowdfundingplattformer bør fortsatt kunne være en attraktiv investering, men det er i nedgangstider man ser hvem som har gjort hjemmeleksen godt nok.

Del:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Rull til toppen