Våre beste spareråd

For tiden lever vi i en verden med historisk uro og uvisshet. Det har sjelden vært et viktigere tidspunkt å ta seg tid til å få oversikt over økonomien – og starte sparing hvis mulig.

Få oversikt først

Før du starter med sparing er det smart å få en oversikt over din totaløkonomi. Her bør du gå systematisk til verks og gjøre en grundig gjennomgang. Finn ut hva du bruker penger på og hvor stort forbruket er. Er det utgifter som kan kuttes eller reduseres? Kan du øke inntekten din? Det høres kanskje kjedelig ut, men dette er en nyttig øvelse som kan bedre økonomien din. Sørg for å sjekke forsikringer, lånerenter, ulike abonnementer, mobil- og strømkostnader. Kontakt banken og sørg for at du bruker alle muligheter til å oppspore måter å kutte kostnader på.

Når dette er gjort, kan du sette opp et budsjett. Her må du få med alle inntekter og utgifter. Selv de minste av utgifter må med. Lurer du på hva som er normalt å bruke, eller hva du skal ta med i beregningene? SIFOs referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. Det er et fornuftig sted å starte. Husk at SIFO-budsjettet ikke inkluderer utgifter til bolig, strøm, tobakk, alkohol og helse. Dette må du legge til selv.

Har du penger til overs når alle utgifter er tatt med? Gratulerer! Da har du rom i økonomien til å spare, og kan vurdere hvilke sparealternativ som passer best for deg.

Hvor mye risiko vil du ta i sparingen?

En tommelfingerregel er at du ikke skal investere mer enn du har råd til å tape. Videre kan det være lurt å ikke legge alle eggene i samme kurv. Ved å fordele sparingen over flere alternativ reduserer du risikoen for tap.

Hvor mye risiko du bør ta avhenger også av hvilken livsfase du befinner deg i. Er du ung, med livet foran deg og god kunnskap om finansmarkedene, og du i tillegg har penger til overs, kan høyrisikoinvesteringer være mer aktuelle enn om du nærmer deg slutten av ditt yrkesaktive liv.

Nærmer du deg pensjonsalder er det viktig for de fleste å sikre seg før de slutter i jobben. Da kan det være naturlig å selge seg ned i aksjefond, og heller sette pengene i banken, rentefond eller andre alternativ med lavere risiko.

Lær mer om ulike risikotyper her.

De vanligste spareformene

Hvordan du skal spare, hva du bør spare til først og hvordan du bør prioritere mellom ulike spareformer kommer an på hvordan økonomien din ser ut.

En fast månedlig sparing er å anbefale, gjerne gjennom en spareavtale. Sparingen bør du sette av samme dag som lønning, eventuelt dagen etter. På den måten vil du aldri ha reell tilgang på pengene, og du slipper å tenke på å holde av et beløp til senere i måneden.

Her har du en enkel prioriteringsliste du bør ha i bakhodet når du vurderer din økonomi generelt og sparing spesielt:

  1. Dyr gjeld må nedbetales først. Bli kvitt kredittkortgjeld og forbrukslån!
  2. Sørg for å ha penger på en bufferkonto til uforutsette utgifter. 
  3. Betal ned på boliglånet ditt (renter OG avdrag!)
  4. Kortsiktig sparing – for eksempel til ferie, ting du ønsker deg eller oppussing.
  5. Langsiktig sparing med over fem års sparehorisont – for eksempel til pensjon.

Nedbetaling av gjeld

Visste du at nedbetaling av gjeld er en form for sparing? Du bør prioritere å betale avdrag og renter (etter dyr kredittkortgjeld såklart), hvis du eier bolig og belåningsgraden din er over 70 prosent av boligens verdi. Når du betaler ned på gjeld, vil avkastningen være lik lånerenten på gjelden som nedbetales.

Mange står i en situasjon nå der de sterkt vurderer avdragsfrihet på lånene sine. Bankene legger også opp til at dette skal kunne gjennomføres for flere enn under en normaltilstand. Vår anbefaling er å fortsette avdragsbetalingene så langt det lar seg gjøre.

Visste du at når du betaler ned på gjeld, vil avkastningen være lik lånerenten på gjelden som nedbetales?

Mer om hvorfor dette er smart og hvordan du bør prioritere kan du lese her.

Bufferkonto – alltid klar for det uforutsette

Å spare på en bankkonto har historisk vist seg å være en sikker måte å tape penger på. Årsaken til dette er at inflasjon, gebyrer og skatt har spist opp den lille avkastningen en bankkonto har gitt. Nå er imidlertid situasjonen en annen. Akkurat nå vil du ha sikkerhet for pengene dine, og da står de trygt i banken (for innskudd opptil to millioner). Det første du bør spare til er en bufferkonto.

Å ha en bufferkonto har du nok fått med deg at er lurt. Selv om det ikke gir deg avkastning å skryte av, så er det penger som du har lett tilgjengelig på en bankkonto. Da har du likviditet tilgjengelig når hvitevarene ryker, bilen trenger service – eller når et hissig lungevirus banker på døren. Slike uforutsette utgifter er vanskelige å planlegge for, så det hjelper godt på totaløkonomien å ha et visst beløp stående i bakhånd.

Hvor stor bufferen bør være på kommer an på flere ting, som hvilken livssituasjon du er i og hvor mange ting du eier. En tommelfingerregel er å ha 1–2 månedslønner til umiddelbar disposisjon.

Boligsparing for unge – «gratis» penger

BSU er en gunstig spareform for deg under 34 år med skattbar inntekt. Ved å spare i BSU kvalifiserer du til et skattefradrag på 20 prosent av beløpet du sparer, begrenset oppad til 5 000 kroner i årlig fradrag. Staten gir deg altså «gratis» penger, gitt at du er god til å spare. Du kan spare 25000 kroner årlig og kontoen kan kun brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån på eksisterende bolig (som du selv bor i).

Les mer om hvilke regler som gjelder for BSU.

Sparing i aksjefond

Fondssparing er for deg som har en langsiktig sparehorisont, helst fem år eller mer. Hvilke fond du bør velge avhenger av din risikoprofil. Det finnes flere ulike typer fond, i denne artikkelen vil vi konsentrere oss om aksjefond.

Når du skal velge fond må du huske at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Den kan likevel være et nyttig bakteppe når du setter sammen porteføljen din.

Vil du vite mer om ulike fond, og lære mer om investeringer?  Få tilgang til vår investeringsguide her.

Når du sparer i fond kan det være smart å spare et fast beløp, enten månedlig eller kvartalsvis. Det gjelder enten du har et større beløp tilgjengelig for plassering nå, eller om du setter opp en fast spareavtale. Ved å kjøpe deg inn over flere perioder er du mindre utsatt for svingninger i markedet.

Aksjefond er den fondstypen med høyest forventet langsiktig avkastning. Samtidig har aksjefond høyere risiko for verdisvingninger enn andre typer fond. Dette er noe av grunnen til at du bør ha en lengre sparehorisont når du sparer i aksjefond. Du bør også ha is i magen, og unngå å sjekke fondenes utvikling fra dag til dag.  

Husk for øvrig at globale aksjefond ofte har lavere risiko enn bransjefond og nasjonale aksjefond. Dette er fordi globale fond sprer investeringene (og dermed risikoen) på tvers av landegrenser og bransjer.

Indeksfond er en fondstype som opplever kraftig vekst for tiden. De er mye billigere enn vanlige fond, siden de ikke aktivt forvaltes av en forvalter (som igjen tar en bit av avkastningskaken i andre enden). Globale indeksfond har gitt høyest avkastning så langt, mens norske indeksfond ikke kan vise til samme resultater.

Nordnets spareøkonom Bjørn Erik Sættem fortalte oss nylig at halvparten av alle Nordnets nytegninger i aksjefond er nettopp indeksfond.

– Et globalt indeksfond kan du legge i skuffen uten å måtte følge med på hvor god jobb forvalteren gjør, eller hvilken region som utvikler seg best, sier Sættem.

Crowdfunding – et unikt sparealternativ

Lånebasert crowdfunding er et annet sparealternativ for deg som ser etter flere alternativ for avkastning. Crowdfunding dreier seg helt enkelt om at enkeltpersoner går sammen om å låne penger til et prosjekt. Digitale plattformer kobler tilgjengelig kapital sammen med en gründer som trenger kapital, vekstbedrifter som har finansieringsbehov, eller lokale eiendomsutviklingsprosjekter.

– I en lavrenteverden som nå vil det være en god del nordmenn som har penger de ønsker å få en god avkastning på. Da kan crowdfunding være et godt alternativ, så sant man er i stand til å vurdere de bedriftene man gir lån til, fortalte informasjonsdirektør i Finans Norge Tom Staavi til Dagens Næringsliv tidligere i år.

Avhengig av plattform og investeringsobjekt kan lånebasert crowdfunding gi deg god avkastning. Beregninger Dine Penger har gjort viser at norske tilbydere av lånebasert crowdfunding i snitt leverte långiverne 8,32 prosent avkastning. Det er imidlertid viktig å være klar over risikoen for at låntaker ikke betaler tilbake lånet, så det lønner seg å sette seg  godt inn i et prosjekt før du investerer.

Sparing er lurt!

Det beste med å spare er kanskje at alle monner drar. Sparing er lurt, og du bør starte med det du kan. Jo tidligere du kommer på banen, desto mer kan du glede deg over at pengene vokser. Noen steder sakte, men sikkert. Andre steder raskere, men til høyere risiko. Hva som passer deg, må du vurdere selv – husk å ta hensyn til livssituasjon, alder og hva slags risiko du er komfortabel med.

Skulle du ønske du hadde mer penger å sette av til sparing? Det finnes mange verktøy og gode råd der ute for å bli flinkere med økonomi. Vær smart i hverdagsforbruket ditt, så skal du se at du finner smutthull til beløp som monner. Ta eksempelet med to kafékjøpte kaffer i uken: 2×36 kroner per uke gir et totalbeløp på 3 744 kroner årlig! Da snakker vi et solid sparebeløp for de aller fleste.

Lykke til i jakten på hverdagskronene. Og legg deg bak øret at langsiktig sparing gjerne krever at du har is i magen og sitter stille båten om det skulle storme i blant.

Del:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Rull til toppen