Crowdfunding av egenkapital eller lån – hva passer best?

En bedrift som vil skaffe kapital gjennom crowdfunding har to hovedalternativer: Egenkapitalbasert eller lånebasert. Hva passer best?

Bedriftseiere vil gjerne beholde størst mulig eierandel, fordi de har stor tro på det de holder på med og ønsker å beholde kontrollen over selskapet. Derfor velger de gjerne å låne penger fremfor å ta inn nye aksjonærer der det er mulig.

Riktig type finansiering?

Men hva er egentlig riktig type finansiering for et selskap? Og er det alltid forsvarlig å ta opp lån i stedet for å øke egenkapitalen? Her er noen enkle kjøreregler.

Det første spørsmålet er om bedriftens kapitalbehov er kortsiktig eller langsiktig. Dersom selskapet har behov for kapital i kun en kort periode, er låneopptak det naturlige.

Da får selskapet tilgang til den kapitalen det trenger og långiverne får tilbake pengene til avtalt tid. Aksjonærene beholder sin aksjeandel og kontrollen over selskapet.

Hvis bedriften derimot trenger kapital over lengre tid, kan både lånefinansiering og økt egenkapital være aktuelt å vurdere. Hvilken finansieringsform som bør velges kommer da an på hvor økonomisk solid bedriften er.

Har du lest: Hvorfor snur banken ryggen til mange gode prosjekter?

For en solid bedrift med lav risiko og lite gjeld, vil låneopptak normalt være å foretrekke. Långiverne får renter underveis og lånet skal tilbakebetales til et avtalt tidspunkt.

Selskapet bør ha gode forutsetninger for å betale renter og avdrag til avtalt tid, noe som igjen betyr lav risiko for långiverne. Og aksjonærene slipper å dele avkastningen med nye eiere.

Risikovurdering

For en bedrift som er lite solid og har høy risiko, er ren lånefinansiering som regel en dårlig idé for långiverne. I hvert fall hvis det ikke gis sikkerhet eller stilles garantier. Med en låntaker som er lite solid vil det være stor risiko for at bedriften ikke greier å betale renter og avdrag som avtalt.

Derfor er økt egenkapital som regel den beste måten å finansiere slike bedrifters kapitalbehov, eventuelt i kombinasjon med låneopptak. Om en bedrift med høy risiko finansierer seg med store låneopptak i stedet for å øke egenkapitalen, overføres nemlig en del av risikoen til långiverne.

Det er bra for aksjonærene, som beholder muligheten til å tjene gode penger på sin investering, men dårlig for långiverne dersom risikoen er større enn det som gjenspeiles i renten. Og det kan den lett være.

Denne interessekonflikten er det som kalles moralsk risiko (moral hazard på engelsk) og er en kjent problemstilling i forholdet mellom låntaker og långiver.

Del:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Rull til toppen